lillakjernen

Nå er det en stund siden sist gitt, men har bare ikke følt for å skrive desverre. Men er vel litt slik at det går i bølgedaler. Men der er noe jeg har tenkt på... la meg presisere, noe jeg har tenkt mye på i løpet av mitt liv. "Hvorfor ikke bare si det?" Ja...? Hvorfor ikke? 

Enkelte mennesker virker direkte unnvikende... redd for å si noe som kan såre andre, redd for å være ærlig.  Har forståelse for at man kan være sjenert..vært det mye selv jeg, men jeg tenker at om man sier ting slik de er med en gang å unngår man misforståelser... Man gjør det jo lettere for seg selv. Hvor mange ganger har du vel ikke opplevd misforståelser fordi noen ikke sier ting som de er. Ta for eksempel dating ol. da.. menn som ikke tør si hvordan ståa er... Så ender det opp med at det blir drama fordi jenta sitter der og ikke aner hva som er greia. Er liksom ikke noe moro. Jeg foretrekker folk som er ærlige jeg... Ja, jeg vet at ærlighet kan bli noe brutalt noen ganger, men er det ikke bedre å vite hvordan det egentlig er da i stedet for at man ikke skjønner hvorfor man ikke helt får kontakt?

Tenk over det da... ville du ikke at noen skulle fortalt deg det om du gikk rundt med en flekk på rumpa? Heller det enn å gå rundt med flekken og folk som ler av deg..  Ærlighet varer lengst ^^

En tanke slo meg i dag... angående alternativ medisin. Hvorfor ikke, tenkte jeg. Hvorfor skal det hete alternativ medisin egentlig? Det høres jo ut som noe som kanskje ikke var like bra som vanlig vestlig medisin. Eller det er kanskje sånn vanlige leger vil ha deg til å tenke, har det noen gang slått deg?



Jeg har som jeg tidligere har skrevet om, fibromyalgi. Dette betyr at jeg sliter med stiv muskulatur, som jeg tidvis trenger noe hjelp til å få løsnet opp grunnet smerter.

Oppgjennom årene har jeg prøvd mye rart for å få musklene mine til å slappe av. Det har som jeg også nevnte tidligere, vært en kamp for å bli trodd av legen min, etter som er ung og skulle være frisk. Jeg prøvde først fysioterapi, både med behandling som massasje og å trene for å styrke muskulaturen. Dette hadde liten virkning, det vil si; massasje kunne løse opp musklene mine litt før de var like stramme dagen etterpå. Deretter prøvde jeg manuell terapi, som hadde noe det samme resultatet. Behandlingen var også ganske lik, med unntak av at behandleren er litt mer agressiv. Jeg prøvde også behandling hos en naprapat en tid, noe som kostet meg en liten formue. Behandlingen skal passe for personer som sliter med ulike muskelproblemer, og etter en 5 behandlinger sier de at du også skal være kvitt problemet, men dette gjelder ikke for alle. Med det mislykkede forsøket gikk jeg så tilbake til fysioterapi, men denne gangen med en liten vri. Fysioterapeuten min har stor kompetanse innenfor akupuktur, og ved hjelp av nåler satt i ørene ble musklene mine på magisk vis avslappet over en lengre periode. 

Så hva var poenget med dette innlegget? Jo, poenget var at alternativt nødvendigvis ikke er noe negativt. For eksempel innenfor akupunktur kan man sette nåler for det meste, røykeslutt, hodepine, sukkersug, muskelsmerter osv. Selv om akupunktur har begynt å få innpass i den vestlige medisinen, tror jeg at vi fortsatt har mye å lære. Noen vil kanskje insinuere at en del alternativ medisin kun består av placebo effekten. Ja også? Hva er problemet så lenge det hjelper og man blir frisk eller friskere av det? Placebo eller ei, gi det et forsøk i det minste... ;) 

Da var julaften feiret med familie, og for en fantastisk koselig kveld det ble med storesøster, tantebarn, svoger og mamma. Men nå er jeg altså på vei hjem igjen. Og er det en ting jeg hater med å ta turen til Steinkjer, så er det lokaltogene. Setene er harde, de bråker, familier bråker, det er så lyst og de tuter noe helt sinnsvakt... *GAH* Derfor kom jeg fram til at jeg ville ta nordlandsbanen fra Steinkjer denne gangen..reigionstogene er tross alt tilrettelagt for lengre togstrekninger. Og for en overraskelse jeg fikk meg!

Jeg greide såklart å gå på et par vogner for langt fremme og måtte derfor gå gjennom de etter jeg hadde gått ombord. Men ombordstigningen var langt fra ordinær... Det var som en krysning mellom å gå på Polarekspressen og toget som reiser i tid...  Når jeg endelig kom fram til vognen jeg skulle sitte, fikk jeg meg nok en overraskelse. Her kommer tidsreisen inn. -Da jeg var rundt åtte år gammel, ble jeg og min søster sendt nordover til bestefar på besøk på Vega, utenfor Brønnøysund. Reisen besto i tog, buss og ferie. Men togreisen var nok det jeg husker best. Vi var heldige den gangen, de eneste ledige billettene var på første klasse (den gangen de fortsatt fantes). Jeg og min storesøster hadde det veldig moro på den turen. Jeg husker vi dro fram i kafevogna og kjøpte oss Operamints, som vi delte. Men det mest spesielle var nok de store gode setene som mer enn noe annet ligner på lenestoler. Og ettersom dette var førsteklasse, hadde du såklart rett til privatliv, derav forhengene som var plassert rundt hvert sete. Så her sitter jeg igjen på toget fra Bodø, som tar meg mellom Steinkjer og Trondheim i vogn 2, sete 54 gang.... Interiøret er som om jeg er ombord på Polarekspressen, venter nesten på at kakaoen skal komme akkopangiert med musikk og dansende servitører. aaaaah, jeg elsker slike øyeblikk av erindring <3

Håper alle får en riktig god jul videre, og at kanskje dere også roter fram til noe dere trodde var glemt for lenge siden! :D

Julen er en høytid for å sette pris på de man er glad i, både de som er tilstede og ikke. Over årene har jeg måttet ta farvel med alt for mange familiemedlemmer. Ikke minst da jeg mistet min kjære morfar i førjulstiden for fire år siden. Men julen er også en tid for at man samler det enn så lille av familie man har igjen, og minnes de kjære man har mistet. Jeg elsker jula og den gode stemningen man får. Å kunne være enig med så mange andre rundt verden at man feirer noe så mange har til felles, selv om kanskje ikke har en like religiøs tilnærming. Den fantastiske følelsen når man hører julemusikken i desember og kjenner at den er der, den fantastiske gode følelsen. Gleden over jula, at man gleder seg til julemiddagen, den sprø svoren på den perfekt stekte ribba (eller annen mat). Utålmodigheten man fortsatt innehar i voksen alder over at gavene må pakkes opp så fort som mulig, spenningen over hva de inneholder. Jeg elsker jula...

Håper det finnes mange der ute som er enige i meg og at alle får en riktig så fin jul og et godt nytt år sammen med kjente og kjære. Her er et lite juleønske og stemningsbilde jeg selv har tatt. GOD JUL!



PS. husk å se "Grevinnen og hovmesteren" på Nrk i kveld ;) 

Da ble det bronsje til Rosenborg Fotballklubb i dag da. Hvilken opplevelse det var å være på stadion i kveld. Snøen lavet ned og gutta serverte en kamp full av spenning! Her er noen bilder fra Lerkendal

 



Troillungen har fått på seg nisselua og :)

 

Snøøøøøøøøø! Ja endeli er snøen her! :D Julestemninga er tilstedeværende og julemusikken spiller på spotify! <3 Fantastisk! 

I dag tok jeg ny tattovering, og som jeg snakket om tidligere kom den til å symbolisere styrke. Jeg har også en fasinasjon for ordbetydninger og ord som stammer fra latin, derfor bestemte jeg meg for at jeg ville ha noe som betyr indre styrke. Og hva er vel en naturlig indre del av vårt sinn? Sjelen... Vires Animorum- sjelens kraft.

I tillegg er jeg jo kjempeglad i katten min, så fikk med meg øynene hans. Animal stammer fra ordet ani som på latin betyr sjel, dermed betyr animal noe sånt som living being. Dermed er kan man gjennom ordets betydning se at dyrr også har en sjel. ;)

Hva synes dere?



I går var jeg på Twiday! :D Visning av de tre første filmene i Twilight-serien fra klokken 16.30 og deretter den store førpremieren på Breaking Dawn- Part 1 kl 00.01. Jeg har lest alle Twilight-bøkene og er en av de som synes de er skikkelig bra i tillegg til at jeg liker filmene. Så i går (tidlig i dag) var altså første gang vi publikum på Trondheim Kino kunne se Breaking Dawn på det store lerretet, og det var fantastisk. De hadde virkelig fått med seg mye i fra boken, og skuespillerne hadde gjort en fantastisk jobb med å få fram følelsene slik det føltes riktig. Det var til og med en del herlig humor som jeg lo høylytt av.

Men så kom hverdagen.... Jeg gikk først inn på VG og kunne lese at denne filmen ifølge anmelderen var elendig. Det var ifølge denne dama mer spennende å se "Unge mødre" på tv. Hun ga filmen en terningkast to! Jeg begynte et øyeblikk å tvile på om vi hadde sett samme film... Men ja, jeg har forståelse for at alle ikke er like begeistret for Twilight-universet, og at gutta ikke synes dette er de tøffeste filmene. Jeg indrømmer at dette er klissete jentefilmer, men det gjør det ikke ok for en som har som jobb å anmelde filmer, å regelrett sette seg ned å se en film med forutinntatthet om at den skal være elendig. Anmelderen leitet regelrett etter ting hun kunne ta filmen på for å være elendig. TA DEG SAMMEN! Hadde du gjort jobben din og lest boka og gjort grundig research på forhånd hadde du ikke gitt filmen en toer...

Det som skuffer med mest med dette er at filmanmelderne virker som de synes det er flaut å delta i dette universet, og dermed vil påpeke at de tar avstand ved å gi elendig kritikk. Men våkne opp da... dere ødelegger for mange. Noen er kanskje litt usikre på om de vil se filmen, og på bakgrunn av hva dere skriver, velger å ikke se den!

Jeg er innrømmer min subjektivitet, og gir herved The Twilight Saga - Breaking Dawn- Part 1, terningkast 6! Se bort fra dårlige anmeldelser og sett av to timer på det som etter min mening er en fantastisk tårevåt opplevelse!



 

Jeg har tidligere skrevet et innlegg om tattoveringer, og det blir det denne gangen også. Men nå er det for å få deg til å tenke litt. Jeg er nemlig litt i mot tattoveringer som ikke har en dyp betydning. F.eks tribals også videre, da disse sikkert hadde en betydning for en eller annen kriger en gang, vet ikke de tøffe gutta hva de står for, bare at "de ser kule ut". Jeg synes tattoveringer skal si noe om deg som person og virkelig ha en betyning du kan stå for resten av livet. Derfor lurer jeg på hva nettopp du synes kjennetegner eller beskriver deg selv?

Den 18. november skal jeg og ta en ny tattovering som symboliserer både det at jeg har en sterk personlighet, har vært gjennom en del mobbing, men ikke minst at jeg selv om jeg har en kronisk smertesykdom velger jeg å kjempe i mot å ville leve et helt normalt liv som alle andre. Med andre ord skal jeg ha noe som symboliserer styrke. Nøyaktig hva og hvordan dette vil se ut får dere se når den er ferdig ;)

Så jeg utfordrer deg til å fortelle hva du synes kjennetegner deg! 

Ja, hva vil det si? 

Er unormalt noe negativt?

Definisjonen på normal er å følge alle normene blant omgangskretsen du tilhører. Bruker du å gjøre alt for å tilfredsstille alle rundt deg, for å virke normal? Er du en nikkedukke som er redd for å si dine meninger fordi du er redd andre ikke skal like de?

Jeg utnevner meg herved som en talsperson for det å være UNORMAL! Ja, unormal. Jeg vil ikke mene noe fordi andre synes det er det riktige å mene. Jeg vil ha mine egne meninger. Ja, man skal ha respekt for andre mennesker og ikke overkjøre de selv om man har egne meninger, kalles folkeskikk! Men man trenger ikke mene alt det samme som alle andre... vær stolt av å være annerledes..er ikke noe negativt i det! 

Jeg og sjokoladeilomma har nå bodd under samme tak i 7 måneder...uten en eneste krangel! Vi har begge våre bestemte meninger om ting, men vi har også respekt for hverandre. Vi er begge rare og unormale, og vi er stolte av det. Når det handler om meninger er vi enige om å være uenige til tider.

Tenk over dette litt du også...tørr du si det du virkelig mener? Eller vil du bare være normal, en stille nikkedukke i gjengen?